Kambodsja sitt triste kapittel

Det er hovedsaklig 2 historiske begivenheter Kambodsja er kjent for, den ene er selve nasjonalsymbolet og den viktigste turistmagneten for landet, Angkor Wat, den andre begivenheten hadde Kambodsja og verden vaert bedre foruten, Roede Khmers regjeringstid. Vi hadde planlagt aa oppsoeke disse to, foerst i Phnom Penh saa i Siem Riep.

Advarsel, dette er ikke hyggelig lesing!

Phnom Penh.
Dette er hovedstaden til Kambodsja og huser i dag ca 1,5-2 millioner innbyggere. Da Roede Khmer tok makten i 17.april 1975 var det ca 3 millioner innbyggere, 18. april var ca 40000 innbyggere igjen i hovedstaden. Hvor ble det av resten? Jo, Roede Khmer hadde en forestilling om at mennesker ikke skulle bo i byer men heller tvangsflyttes ut av byene for aa tvinges til aa drive jordbruk. De resterende 40000 innbyggerne jobbet enten i industrien i byen eller for RK direkte.

Bakgrunnshistorien i kortverjson:
Kambodsja ligger klemt mellom Thailand i vest, Laos i nord og Vietnam i oest. Da USA gikk til krig mot nord-Vietnam i 1965 ble Kambodsja de paafoelgende aarene ufrivillig offer for den amerikanske bombingen av soer-Vietnam. Som en uoffisiell del av Nixon-doktrinen ble bomber sluppet over baade Laos og Kambodsja, ca 600000 kambodsjanere doede som foelge av denne bombingen. Bombingen var begrunnet med aa treffe strategiske maal i baade Kambodsja og Laos som amerikanerne mente at Viet Cong soldater brukte i vietnamkrigen. Blant de strategiske maalene var det som i dag er kjent som Ho Chi Minh Trail, et nettverk av smaastier gjennom laotisk og kambodsjansk jungel (naer grensen til vietnam) som VC brukte til aa flytte forsyninger. I tillegg kan man kort fortalt si at RK og VC var venner under vietnamkrigen. RK hadde paa begynnelsen av 60-tallet faatt drahjelp av Hanoi til aa bygge seg opp som et politisk og militaert parti. Etter at vietnamkrigen endte i 1975 var situasjonen fremdeles haaploes i Kambodsja der stoerstedelen av dyrkbar mark var oedelagt og det hadde i tillegg utviklet seg borgerkrig i landet. Da svartkledde RK rullet marsjerte inn i gatene til Phnom Penh i 1975 var folk overlykkelige fordi borgerkrigen var ferdig. Et par timer seinere fikk hele befolkningen i PP beskjed om aa ta med seg faa eiendeler og komme seg ut av byen saa fort som mulig fordi RK hadde faatt informasjon om at amerikanerne snart skulle bombe hele PP, noen timer seinere var nesten 3 millioner mennesker paa vei ut av byen. ALLE maatte ut, tom pasienter paa sykehus og gamle mennesker. Marsjen ble noenlignende doedsmarsjene i Nazi-tyskland.

RK hadde en utopisk forestilling om at de kunne starte landets historie paa nytt ved aa tvinge alle, absolutt alle til aa drive jordbruk eller industri. De slettet kalenderen, og startet paa nytt ved aar 0. Utdanning var negativt, saa alle som man visste hadde utdanning (leger, laerere, ingenioerer osv..), de som saa ut som de hadde utdanning (folk som hadde briller eller var litt tjukke fordi man antok at de tjente godt og da maatte ha utdanning) ble umiddelbart drept og ellers forfulgt resten av regimets maktperiode. Pengesystemet ble fjernet, man skulle ikke bruke penger i det nye samfunnet. Derfor ble selvfoelgelig finansfolk drept og banker sprengt. Alle skulle jobbe, selvsagt uten loenn ettersom det ikke fantes penger, ca 15 timer hver dag. Religion var teit, saa alt som var religioest (buddhastatuer og lignende) ble enten oedalagt eller eksportert ut av landet. RK oensket aa skape et totalt uavhengig og selvforsynt Kambodsja (navnet ble ironisk nok endret til Democratic Kampochea) der risproduksjon var det viktigste i landet. Bestemte tall ble satt som maal for risproduksjonen, tall som var det dobbelte av landets risproduksjon foer bombingen av landet (og naa var mye av den dyrka marken oedelagt). Dette lot seg ikke gjoere, man sendte inn den rismengden som var krevd til RK og dets soldater, mye ble sendt ut som eksport til andre kommunistiske land. Den delen av risproduksjonen som RK hadde kontroll over som gikk innom PP (til RK direkte eller til eksport) holdt stort sett maal etter planen. Men resten av produksjonen som da skulle gaa til folket var langt under det som var forventet... folk sultet for aa si det saann...

Roede Khmer var ikke bare kommunistisk, men ultra-maoistisk. I vesten ble RK sett paa som noe rent og ekte av regimets tilhengere ettersom det saa ut som at de klarte seg helt paa egenhaand uten hjelp fra andre land men i realiteten fikk de drahjelp i starten av nord-Vietnam og ble hele tiden stoettet av Kina. Roede Khmers kommunistiske utopi tok alt bokstavelig, alt skulle kollektiviseres:

Familie. Familielivet var negativt ettersom det er noe privat og som danner tettere baand innad i familien enn til samfunnet. Familier ble splittet opp, folk skulle spise i store matsaler som var overvaaket av RK soldater, ingen fikk spise med sin egen familie. Hvis RK hadde drept en far eller mor i en familie drepte de gjerne resten av familien for at barna ikke skulle vokse opp med hat overfor "Angkar", navnet paa partiet som betyr "organisasjonen/partiet", dvs de oeverste lederne bl.a. Pol Pot.

Transport. Ingen transport fantes for folk, bare for RK. Alt av transportmidler ble forbudt, tom sykler. Tanken bak dette er ikke lett aa forstaa, men sett fra en makt som vil ha 200% kontroll over folket saa er dette et effektivt middel paa aa faa folk til aa holde seg til de bestemte omraadene.

Eiendeler. En svart bukse, en svart genser/overdel, et hvitt silkesjal og en straahatt var det folk skulle gaa med, en uniform med andre ord. Ellers fikk man selvsagt ikke eie noe annet enn hva som var strengt tatt noedvendig som matfat og spisepinner.

Mat. Folk sultet, noen hundretusener sultet i hjel. Men man maatte for all del ikke dyrke egen mat selvom det var tilgang til det, da ville man jo ha noe privat...

Religion. Alle religioners guder ble erklaert doede, det eneste man skulle forholde seg til naa var Angkar.

Ekteskap. Angkar forstod at folk maatte reproduseres, men ettersom familierelasjoner var forbudt og ekteskapsseremonier tok for lang tid ble alle ekteskap arrangert. Man tok en gruppe menn og en gruppe kvinner inn i samme rom, menn paa den ene siden og kvinner paa den andre. Saa ble en kvinne og en mann satt sammen etter hvordan de ble oppstilt, en offisiell erklaering ble gjort for aa gjoere ekteskapet offisielt slik at de kunne gaa og lage barn.

Skoler. Utdanning var ikke bra ifoelge Angkar. Folk fikk altsaa ikke utdanning og skoler ble heller brukt til "Security centers" dvs fengsler og torturkamre. Folk som kunne engelsk eller fransk ble drept, de hadde for mye utdanning. Ettersom alt helsepersonell med utdanning ble drept var det ingen som kunne lage medisiner eller behandle alvorlig syke. "Sykehusene" ble derfor drevet av inkompetente folk som lagde heksedotormedisiner som Angkar mente var mer enn god nok medisin for alle sykdommer, et eksempel paa en god medisin: menneskegalle blandet med Pepsi. Det ironiske i det hele er at samtlige medlemmer av Angkar var personer med hoey utdanning, noen med bakgrunn fra noen av Europas universiteter. Med andre ord, de eneste som skulle sitte igjen med saerlig utdanning igjen i samfunnet var de som satt i Angkar.

Pol Pot og resten av RK var hele tiden paranoid og fikk folk til aa gi falske anklager mot hverandre slik at masse uskyldige mennesker ble sendt inn til "avhoer" (dvs tortur og henrettelse) for ting de ikke hadde gjort. I tillegg hisset RK paa seg Vietnam til krig, slik at Vietnam invaderte Kambodsja i 78 og frigjorde landet fra RK. I loepet av de 3 aar, 8 mnd og 20 dager Roede Khmer satt ved makten drepte de ca 1,7 millioner mennesker. Etter 1978 var Democratic Kampuchea fremdeles annerkjent av FN som en suveren stat og fikk derfor oekonomisk stoette 10 aar uten aa sitte ved makten i landet (dette er litt mer komplisert enn som saa). RK kunne derfor fremdeles terrorisere folk paa landsbygden langt utover 80-tallet.

S-21. Vi dro paa S-21 og til Killing Fields for aa se hva dette regimet hadde gjort. S-21 er det tidligere fengselet som RK brukte til aa torturere sine fanger for aa faa ut info om RK sine paastaatte oposisjoner i Kambodsja. Ironisk nok var S-21 en tidligere videregaaende skole som naa ble brukt til tortur og avhoer av en regjering som var imot utdanning. Fengselceller og torturredskaper stod igjen, godt bevart. I tillegg hadde RK merkelig nok dokumentert alt som hadde skjedd paa S-21, baade med tekst og bilder. Ingen ble spart, tom kvinner og smaa barn ble fengslet. Bilder ble tatt av hver nye fange som ble innsatt. I tillegg til piggtraaen som var rundt murene ble det satt opp piggtraa foran alle steder der det var muligheter for aa hoppe fra hoeyere etasjer for at fangene ikke skulle faa ta selvmord. Etter aa ha blitt torturert og "avhoert" gjennomsnittlig i 2 mnd ble fangene fortalt at de skulle overfoeres til et annet sted. Med bind foran oeynene ble de stuet inn paa et lasteplan og kjoert ut til det som i dag er kjent som Killing Fields i Cheung Oek.

Killing Fields. Fangene ble jaget ut av bilene og foert bort til store groper som skulle bli deres siste hvilested. Folk ble satt opp paa rekke, de som var heldige fikk et skudd i hodet eller nakken. De som ikke var fullt saa heldige ble henrettet med en hakke, spade, plastpose over hodet eller et hardt slag med en butt gjenstand slik at skallen knuste. Grunnen til aa ikke bruke skudd var for aa spare paa ammunisjon. Etter at folk laa i massegraven, ble kjemikalier kastet over likene for at det ikke skulle lukte, spre smitte og for at de som kanskje hadde overlevd slaget eller skuddet i hvertfall ville doe av kjemikaliene. Smaa spebarn ble holdt i anklene og slengt med hodene foerst mot et tre, treet staar paa samme sted i dag. Ved massegravene var det hengt opp hoeytalere som spilte hoey musikk som skulle overdoeve skrikene fra folk som ble henrettet. Alt skulle selvfoelgelig vaere hemmelig. Cheung Oek er bare ett av de mange stedene der folk ble massakrert, det finnes mange massegraver rundt omkring i hele Kambodsja og fungert paa noenlunde lik maate. I S-21 var det 17000 som ble fengslet i loepet av Pol Pot sin regjeringstid, av disse var det 12 personer som overlevde...

For dere som vil faa et bedre inntrykk av hva som skjedde: se Killing Fields (amerikansk spillefilm, 1984, vant 3 oscar) eller S-21 Khmer Rouge Killing Machine (dokumentar, 2003). Bok: "Jeg har sett verden begynne" (reiseskildring av Carsten Jensen, vunnet mange priser)