Soer Afrika

Jeg og Haakon sitter paa noen benker utenfor studentsenteret paa University of Western Cape og drikker kaffe da vi hoerer noen rope og synge i det fjaerne. Lyden av et tog av studenter kommer naermere og naermere, og ender til slutt opp paa plassen der hvor vi sitter. Jeg faar faktisk litt frysninger nedover ryggen av aa se og hoere paa takten og engasjementet blant deltakerne i toget. De synger, danser og klapper i takt. Dette er det spontane Afrika jeg har ventet paa aa se, at folk samles om en sak og gjoer noe stort ut av det. Og er det et land i Afrika man kan forvente aa se nettopp dette, saa er det Soer Afrika. Rytmene er langt fra hva du vil se i et 17.mai tog i Norge, og det virker paa oss som de koser seg mens de lar det studentpolitiske toget ta over plassen vi befinner oss paa.

UWC er universitetet Haakon og Hilde studerer ved. Jeg hadde etter mye frem og tilbake bestemt meg for aa bruke de 2 ukene jeg har disponert til Soer Afrika paa aa besoeke Haakon og Hilde i Cape Town. H&H soerget for ly under taket i Cape Town og heldig som jeg var hadde de skaffet seg en bil, et raaskinn av en Toyota med baade rattlaas og girlaas. Noe som viste seg aa vaere helt noedvendig i en by der du maa gjennom 4 laaser for aa komme inn til leiligheten fra gaten, deriblant noe som alle Soerafrikanere har: burgular bars foran doeren. Et jerngitter som du har baade foran doerer og vinduer. Og hvis du skulle vaere saa uheldig aa bli offer for en innbruddstyv, kommer Armed Response (type Securitas vakt med automatrifle) og skyter innbruddstyven hvis han ikke skyter AR mannen foerst. Mye kriminalitet? Ja, det kan man trygt si. Men Cape Town er en avslappet by der man heldigvis kan gaa ute paa gaten om dagen men maa passe seg naar det blir moerkt. I Johannesburg (paa andre plass over de mest voldeligste byene i verden) kan man ikke gaa paa gaten om dagen en gang (fikk hoere dette av en taxisjaafoer og tar det som en troverdig kilde) uten aa vaere redd for aa bli ranet, voldtatt eller bli drept..

Hvorfor er det saann? Jeg visste ikke saa mye om Soer Afrika foer jeg dro ned, annet enn apartheid, Mandela, kriminalitet, fin natur, hvithai og surfing. Landet har en kompleks historie og deretter komplekse utfordringer de maa fikse i fremtiden. Kort fortalt er dette min slutning av det jeg har laert i Soer Afrika: Nederlendere sendte ned folk til Cape Town som et ledd i handelen med India, noen av diss slo seg ned: boerne. Disse kan kort fortalt beskrives som soerstatsfolk i USA: konservative og tilhengere av slaveri. Problemer for nederlenderne i Europa (lang historie) gjorde at britene sendte ned settlere til Soer Afrika. Britene kan sammenlignes med nordstatsfolk: liberale og imot slaveri. Dette foerte til borgerkrig (lang historie), nemlig boerkrigen mellom boerne og britene, saann som i USA. Forskjellen her er at boerne paa en eller annen merkelig maate greide aa innfoere en rekke lover som satte svarte og fargede langt ned paa rangstigen foer og etter krigen (lang histore, men dette var flere tiaar foer apartheid). I 1948 kom Nasjonalistpartiet til makten og startet det offisielle aparheid. Svarte og fargede ble segregert, sendt ut av omraader som hvite ville ha og fikk bare moekkajobber. I 1994 ble Mandela president og apartheid var offisielt ferdig.

Poenget med denne korte historien er aa forklare hvordan jeg opplevde Soer Afrika: det er store ringvirkninger etter apartheid. 9% av befolkningen er hvite, men de har de beste jobbene, de beste utdanningene, best helse og er rikest (SA er det landet med stoerst forskjell paa fattig og rik i verden.) Det er massive towships overalt i SA der svarte og fargede lever i blikkskur og 50% er arbeidsledige. Ettersom HIV herjer i landet, spesielt blant fattige, og offentlig utdanning koster penger helt ned til foerste klasse paa barneskolen sier det seg selv at kriminaliteten herjer. Paa toppen av det hele har de enorme problemer med narkotika, spesielt Tik (Methamfetamin) som 50% av alle 18aaringer har proevd. Fattige som er avhengig av Tik betyr enrome problemer for samfunnet. Utfordringene staar i koe for landet i fremtiden, som sees paa som den stoerste oekonomiske makten i hele Afrika men som har lavere forventet gjennomsnittlig levealder enn Tanzania, som man trygt kan si er et u-land.

Med 11 offisielle spraak og en haug av kulturer og tradisjoner i et landskap som faar enhver friluftslivmann til aa glise av fornoeylse er dette et utrolig vakkert land, baade i forhold til kultur og natur. Jeg, Haakon og Hilde gikk flere turer, baade langs stranden der vi moette paa strutser og saa hvaler i havet. Paa fjellet moette vi baade bavianer og fjellbukker som stod paa de mest unaturlige steder som vi maatte klyve opp for aa naa. Klimaet var behagelig og kan minne om vaeret i Norge gjennom en ustabil sommer med mye vind. De enorme forskjellene i landet kom til syne da vi paa dagen hjem fra UWC kjoerte forbi endeloese townships med flere hundretusener mennesker boende og seinere paa kvelden da vi paa motsatt side av byen kjoerte forbi 2 lambourghini forretninger med 1 min mellomrom... Forskjellene er enorme blant befolkningen og mellom kulturene, men ikke minst i naturen er det stor diversitet. Landet har flere nasjonalparker der man kan se loever og elefanter, drar man soerover moeter man pingviner, seler og hvaler ved kysten. For dere som liker surfing, golf, terrengsykling og klatring (masse granittbuldring og sandsteinklatring) er SA et sted man boer besoeke.

Anders