Etter en lang togtur og en vond jeeptur kom vi opp til Darjeeling 2400moh, en liten by i utkanten av India og ved foten ved Himalaya. For oss var det herlig aa roemme fra den fuktige varmen i lavlandet og komme opp til den "friske" (det var mye trafikk med mye eksos her og) fjelluften. Byen laa paa en fjellrygg hvor hus og gaarder har klamret seg fast til fjellsidene i mange hundre aar. Folket var forskjellig fra hva vi stort sett hadde moett foer, ikke slik som man ser for seg en inder, men mer typisk nepalsk/tibetansk. Folket, stedet og kulturen ga oss en liten forsmak paa hva vi hadde i vente i Nepal. Vi fikk fort en foelelse av aa ha reist ut av India og inn i Nepal og fikk fort forstaaelse for at folk med stolthet viste at de var av nepalsk opprinnelse gjennom kultur og politikk.
Vi besoekte den lokale zooen, gikk paa leiting etter teplantasjer (uten hell), handlet te (Darjeeling er verdenskjent for sin te og dekker 25% av Indias teproduksjon) og tok generelt livet med ro. Men det viktigste for oss var det foerste moetet med Himalaya sine hoeye fjell. En dag dro vi tidlig opp til et punkt som kalles Tiger Hill foer solen hadde staatt opp. Synet som moette oss var fantastisk! Solen stod opp i oest og broet straaler gjennom skyene for saa aa lyse opp verdens 3. hoeyeste fjell, Kanchendjunga, rundt 8500moh. Vi trodde kanskje ikke noen snoedekte fjell ville imponere oss saerlig mye ettersom vi vandrer mye i fjellet begge to. Men det aa staa og vite at det fjellet du ser opp mot og ikke bort paa er mange kilometer unna oss, var en mektig opplevelse.
Folket i Darjeeling virket mye mer avslappet enn folk vi hadde moett foer og dette smittet fort over paa oss. Det var faerre folk der, mindre tjas og mas og et klima som passet oss veldig bra etter aa ha svettet oss gjennom nord-India.
No comments:
Post a Comment