Varanasi, India

Etter Agra dro vi med fly til Varanasi for aa korte ned transporttiden paa ruten vaar. Vi visste, som i Delhi at denne byen er det en haug av svindlere som vil lure forvirrete turister. Men, som i Delhi ble vi lurt av den foerste mannen vi snakket med, nok en gang: taxisjaafoeren. Etter aa ha maattet betale latterlig mye (i Indisk maalestokk) til denne taxisjaafoeren greide han aa lure med seg en neve rupies i tips som vi selvsagt helt bestemt ikke ville gi ham foer han klarte aa overtale oss. Vi ble satt av taxien en km unna der hostellet laa og ble bare sendt i den retningen hostellet skulle ligge... saann ca. Ettersom det var enda tettere med folk her enn i Delhi, det begynte aa bli moerkt og gatene virket som labyrint paa oss ble vi noenlunde stresset. Men etter aa ha fatt hjelp av en lokalkjent som selvsagt krevde en neve rupies naadde vi hostellet vaart som laa ved elvebredden til Ganges... et oeyeblikk vi sent vil glemme.. Ganges i solnedgang, dis som laa stille over elvebredden, lukt av roekelse, og hindusanger i det fjerne..

Varanasi ble for oss stedet der man kan moete baade himmel og helvete i loepet av noen minutter. Byen var et kaos med et folkehav som vi trodde bare ville oss vondt, men nede ved elvebredden var stemningen ytterst spesiell. Det er rett og slett vanskelig aa forklare med ord og bilder. Lukten, synet, musikken og det man saa var saa gjennomfoert hindu-indisk-religioest at man maa oppleve det for aa forstaa det. Vi tilbragte dagene ved aa vandre langs elvebredden og ta en baattur ved daggry paa elven. Under baatturen fikk vi en bedre oversikt over hva som foregikk paa de ulike ghatene (trappene som foerer ned til elven). Kloakk og boss flyter i denne elven som baade mennesker og dyr vasker seg i. I samme elven pusser man tennene samtidig som lik flyter forbi (et lik floet forbi baaten vaar med ansiktet opp, en smule spesielt..). Langs elvebredden staar folk og tar morgenvasken av enten seg selv eller klaerne sine eller gjerne begge deler... Paa bestemte hellige steder saakalte "burning ghats" brenner man lik paa store aapne baal mens de naermeste i familien sitter og ser paa (dette er ogsaa en smule spesielt..). Vi fikk ogsaa vaere med paa en offentlig hinduseremoni som vi ikke skjoente baeret av, men som egentlig var litt stilig med baade bjeller, musikk, synging, roeyk og flammer. Som dere kanskje skjoenner er dette et superhellig sted for hinduene og et superspesielt og spennende sted for oss som ikke skjoenner helt opplegget...

Gurid og Anders