Vaart stoerste maal med Nepal var aa faa gaatt paa en lengre fjelltur i Himalaya og skue de vakre fjellene hver eneste dag som vi vandret paa vaar vei. Vi hadde i utgangspunktet 1 mnd tilsammen i India og Nepal som vi egentlig hadde tenkt aa fordele til ca 2 uker hver. Men etterhvert som vi reiste i India innsaa vi at vi allerede hadde gitt India for liten tid med 2 uker noe vi helst ikke ville gjoere med Nepal. Derfor bestemte vi oss for aa gi Nepal litt mer tid slik at vi visste at vi kunne blant annet faa gaatt en lengre fjelltur.
Bestillingen. Med en gang etter at vi hadde sjekket inn i Kathmandu fikk vi tilbudet om "free information" om trekking i Nepal. Etter en halvtime var det gjort, vi hadde bestilt 12 dagers trekking (dvs 2 dager til transport) og 2 dagers foer vi hadde faatt i oss en eneste matbit. Vi visste litt om trekkingen i Nepal gjennom soesteren til Gurid, Daghild, som hadde vaert paa en liknende tur 8 aar tidligere. Men det skulle vise seg at vi visste kanskje litt for lite. Vi var litt forundret over at de ikke spurte om hvilket nivaa vi laa paa og proevde derfor aa skyte inn at vi var vante med aa gaa i fjellet begge to. Men ettersom vi ikke helt visste hvilket nivaa vi kunne forvente oss i hoeyere hoyeder enn vi er vante til bestemte vi oss for aa ta med en guide og en porter (en som baerer baggasjen vaar.). Vi var ikke i toppform noen av oss, og vi visste ikke hvordan det ville vaere aa gaa i over 3000 meters hoyde med store sekker. Saa vi valgte det tryggeste :)
Tiden var det som begrenset oss ved valg av rute. Aa gaa opp til Mt. Everest Base Camp ville ta for lang tid og vaere et ganske dyrt alternativ. Derfor stod valget om 2 ruter i Annapurna massivet (ligger ca midt i Nepal): Jomsom trek som ville vaere den fineste ruten i forhold til utsikt og Annapurna Base Camp (ABC) som var noe billigere men visstnok ikke en like fin tur som Jomsom. Derfor tok vi det foerste.
Baereren. I starten var baade Gurid og jeg veldig ubekvem med det faktum at vi hadde leid en guide og en gutt (han var bare 18 aar) til aa vise oss veien og baere baggasjen vaar og som vi i tillegg maatte forholde oss til hver eneste dag i 12 dager. Den foerste dagen var preget av Gurids (og litt Anders) konstante daarlige samvitighet overfor baereren som maatte baere den tunge sekken opp alle de bratte bakkene. I tillegg var vi begge to veldig usikre paa om vaar sekk var unormalt tung og var veldig overrasket over at baereren ikke ville bruke hoftebeltet paa sekken, bare skulderremmene. Men allerede foerste dag gikk vi forbi en haug av andre baerere som tydeligvis har gjort dette i mange aar. Baerere kom paa rekke og rad med enorme sekker, f.eks 2x 80liter sekker + 1 60 liter sekk og en liten dagstursekk som kronen paa verket. Og for dere som trodde disse bruker gode sekker med hoftebelter, tro om igjen... Den nepalske maaten aa baere paa er ved aa feste hele pakket med en hampreim som gaar paa skraatt fra bunnen av det som baeres bak paa ryggen og opp til pannen. Jepp, de baerer alt med hodet. Da vi spurte om hvor mye disse karene (kvinner baerer ogsaa slik, og mye mer enn hva norske menn ville klart...) kan baere svarte guiden vaar:"..maybe up to 80-85 kilos, I tink saa.." Og det er ikke en overdrivelse heller, noen av de tyngste lassene saa ut til aa veie noe saant. Han la til at enkelte som jobbet slik i flere aar fikk et soekk eller en grop i pannen der reimen pleide aa ligge. Etter denne samtalen og etter alle de vi hadde sett hadde vi ikke saa veldig daarlig samvittighet for vaar baerer som maatte baere vaar lille 17 kg sekk.
Guiden. Aa ha en guide med oss paa tur var en veldig uvanlig opplevelse. Han fortalte oss om fjell, folk og kulturer som vi gikk forbi, hentet menyer og mat til oss til hvert maaltid og gjerne et glass "local wine" om kvelden, som enten var millet-wine eller apple-brandy. Det smakte forresten like daarlig som det hoeres ut som. Om morgenen stod frokosten klar paa bordet med en kopp kakao eller black tea som ofte var en god oppvarmer i de daarlig isolerte hostellene langs stien. Vi fikk i tillegg laert mye om kastesystemet, politikken i landet, hinduismen og buddhismen som vi bare ble mer og mer forvirret av, og det viste seg at han selv var baade hinduistisk og buddhistisk noe som var veldig praktisk da vi besoekte buddhistiske klostre og hinduistiske templer paa veien. Guiden var fra en kaste som ligger rett under prestekasten (oeverste kaste)og er saa og si likestilt med denne kasten. I motsetning til India som offisielt har forbudt kastesystemet, lever kastesystemet i Nepal i beste velgaaende men de har en del ulikheter og kan ikke sammenlignes hundre prosent. Men i og med at kastesystemet fremdeles er viktig i Nepal og han er fra den nest oeverste kasten kunne han fortelle at han var veldig populaer blant nepalske hinduistiske kvinner ettersom et giftemaal med han ville sende dem rett inn i hans kaste... litt spesielt...
Turen. Som vi etterhvert fryktet var denne turen i letteste laget for oss. Det var lagt opp 10 dager med vandring, vi gikk 9 men vi kunne fint ha klart oss med 7 selv med sekk og uten guide. Endepunktet for turen vaar var ved Jomsom hvor vi skulle fly tilbake til utgangspunktet slik at det hadde ikke saa mye aa si for oss om vi gikk fort eller ikke. Brukte vi kortere tid enn beregnet maatte vi bruke dagene vi hadde til overs et eller annet sted i fjellene ettersom flyturen tilbake var ved en bestemt dato. Dette foerte til at to av dagene gikk vi i under 3 timer, starter man 8 om morgenen, bruker ca 3 timer og tar 1 times lunsj er man plutselig ferdig med dagens marsj kl 12... For oss ble dette en litt vel tidlig avslutning paa dagen, men vi fikk lest masse og spilt mye av kortspillet som alle nepalesere kan, Romy. Under turen saa vi nesten hver eneste dag en eller flere topper over 8000moh eller rett under. Oktober og november er de beste maanedene til aa gaa trekking ettersom luftfuktigheten har blitt slukt av monsoonen i sommermaanedene slik at man har ingen nedboer og klar sikt hver eneste dag. Selvom vi sier at vi gikk i fjellet, saa stemmer ikke dette helt hvis en skal sammenligne det med den norske maaten aa gaa i fjellet paa. Foerste del av turen var hellelagt sti med trapper og andre del var en daarlig stoevete traktorvei som gjorde turen ganske mange hakk lettere aa gaa. Men for oss var dette greit ettersom vi fikk mer tid til aa se oss rundt om kring og bestemme tempoet i stoerre grad. Vi har ikke regnet ut hvor mange hoeydemeter vi gikk og hvor langt vi gikk, men vi kom oss opp til 4030moh og var fornoeyde med det selvom ABC ligger 70m hoeyere :( Desverre moette vi ingen yak-okser ettersom disse ikke hadde kommet ned i "lavlandet" enda (dvs under 4000moh) men vi spiste selvsagt masse yak-ost!
Anders
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment