Spraakvansker i Vietnam

Vi floey inn til Hanoi fra Vientiane og kom oss til hostellet i en gammel bydel i Hanoi rett foer det ble moerkt. I drosjen fra flyplassen proevde sjaafoeren aa forklare navnet paa elven vi krysset rett foer vi naadde sentrum av Hanoi. Elven Song Hong er like viktig for nordomraadet som Mekong er for soeromraadet og livnaerer flere millioner vietnamesere. Denne elven har ogsaa et engelsk navn som sjaafoeren sa til oss i bilen "zett ljiva!" som to spoersmaalstegn i baksetet maatte vi spoerre flere ganger om han kunne gjenta navnet, men sa det samme "zett ljiva!". Etter aa ha lest i guideboken og funnet navnet paa et kart 5 min etterpaa spurte Anders om det var Song Hong han snakket om eller Red River paa engelsk, "Yes! Yes! Zett ljiva in english"

Misforstaaelser som dette var ikke nytt for oss i soeroest Asia. Etter aa ha vaert litt i Thailand og Laos forstod vi at dette kom til aa bli et lite problem. Kondoktoeren paa toget i Thailand endte med aa bare kommandere oss ved aa peke og lage "gryntelyder", hoeres kanskje slitsomt ut men det fungerte. I Vietnam finnes det et annet spraaklig fenomen som av og til kan vaere litt irriterende. Endelser paa engelske ord forsvinner, f.eks. blir "please" til "plea" og "check" til "che". Saa lenge man fullfoerer ordene selv forstaar man rimelig mye av vietnamesisk engelsk.

Etter aa ha sjekket inn paa hostellet og plutselig booket 3 dager i Ha long bay og buss for hele Vietnam, alt innen en halvtimem, var det blitt moerkt og vi var blitt rimelig sultne. Vi gikk rett ut i gatene i Hanoi som etterhvert viste seg aa vaere den eldre delen av Hanoi med lite turister og mange lokale som ikke kunne engelsk. Som saa mange andre blir vi begge rimelig gretne naar vi blir sultne og blodsukkeret faller, derfor gikk vi innom den foerste restauranten vi fant. Vi innsaa ikke helt at menyen stod bare paa vietnamesisk og ikke engelsk foer vi satt ved et bord langt inne i restauranten. Heldigvis tenkte vi, menyene har bilder slik at vi kan se hva vi i det hele tatt spiser. Etter litt dyrelyder og miming fikk vi servitoeren til aa forstaa at Gurid oensket kylling, han viste Gurid et bilde av en kyllingrett fra menyen og Gurid takket ja. Anders derimot saa litt naermere paa bildet og saa at kyllingene (det var sikkert kylling) saa ut som fuglunger eller nesten fuglefostre tatt fra et tilfeldig reir. Vi endte opp med aa satse paa et annet spisested med engelsk meny...